Dette imponerende maleriet fra 1800-tallet, kjent som "Under bølgen utenfor Kanagawa" eller ganske enkelt "Den store bølgen ved Kanagawa", er det mest kjente verket til den japanske kunstneren Hokusai Katsushika (1760–1849).
I denne artikkelen forklarer vi alle hemmelighetene bak den berømte japanske bølgen – fra historien bak bølgen til dens betydning og alt som er verdt å vite om dette mytiske maleriet.
Maleriet Den store bølgen ved Kanagawa ble laget rundt 1831 som en del av en serie tresnitt med tittelen «Tretti-seks utsikter av Fuji-fjellet» eller Fugaku Sanju-roku Kei på japansk. Hokusai, kunstneren bak verket, var en av de største japanske gravørene, malerne og illustratørene i sin tid. Denne kunstretningen fra Edo-perioden er også kjent som Ukiyo-e.
De 36 utsiktene til Fuji
Bli bedre kjent med Den store bølgen på 8 minutter
Da kunstneren Hokusai (1760–1849) begynte på sin serie med 36 bilder av Fuji-fjellet i 1830, var han allerede over 70 år gammel og på høyden av sin kreativitet. Målet med arbeidet var å fremheve Fuji-fjellet. Han ønsket å vise fjellet fra ulike synsvinkler og perspektiver i hvert av de 36 motivene.
Fuji ble dermed enten vist som et majestetisk og dominerende fjell eller som en liten, fjern silhuett i bakgrunnen. Serien ble et ikonisk verk innenfor japanske tresnitt fra 1800-tallet.
Disse 36 bildene av Fuji-fjellet ble laget mellom 1830 og 1833. Det var flerfargede trykk (polykrome trykk). Hvert av bildene i serien viser en unik tolkning av fjellet. Serien ble publisert i fem år av Nishimuraya Yohachi, og senere ble den utvidet med ti ekstra motiver.
📜 Hvis du er interessert, kan du finne et maleri av Den store bølgen ved Kanagawa i butikken vår!
Betydningen av Kanagawa-bølgen
Den dramatiske bevegelsen i bølgen, som er i ferd med å bryte sammen, er uten tvil det mest karakteristiske ved bildet.
Bølgen ser ut til å tru med å sluke båtene, som et enormt uhyre som fortærer alt i sin vei. Maleriet symboliserer naturens uovervinnelige kraft og fremhever menneskets svakhet og hjelpeløshet i møte med den.
Dette lille tresnittet viser to kontrasterende elementer. Bølgen i forgrunnen og Fuji-fjellet i bakgrunnen er ikke tilfeldige symboler. Kunstneren brukte europeiske teknikker fra den tiden for å skape perspektiv og balanse mellom disse to elementene.
For å vise livets uforutsigbarhet tegnet og skar Hokusai denne enorme bølgen som slår over båtene. Fuji-fjellet er et av Japans symboler.
Det bringer en følelse av fred og ro til hele komposisjonen. Fjellet regnes også som hellig og har en viktig plass i japansk kultur.
Visste du at det vakre mørkeblå pigmentet som Hokusai brukte, kalt preussisk blått, var et nytt materiale på den tiden? Det ble importert via Kina fra England og til slutt brukt av kunstneren i Japan.
Kuratoren ved Frankrikes nasjonalbibliotek, Jocelyn Bouquillard, har gjennom serien «36 utsikter av Fuji-fjellet» belyst den viktigste utviklingen i Hokusais tresnittkunst. Japansk kultur og historiske hendelser påvirket kunstnerens verk og hvordan de ble oppfattet internasjonalt av vestlige kunstnere.
Historisk bakgrunn for Den store bølgen ved Kanagawa
"Sakoku" var perioden da Japan var kommersielt isolert under Edo-perioden.
Tidlig på 1600-tallet, rundt 1639, isolerte Japan seg fra resten av verden. Landet hadde ingen kulturell kontakt med andre nasjoner, bortsett fra handel med Kina og Korea, som ble strengt kontrollert, og med nederlenderne, som kun fikk handle i Nagasaki. Denne perioden med isolasjon er kjent som "Sakoku".
All kontakt med vestlig kultur var derfor forbudt. Det tok nesten 30 år med politisk press før Japan åpnet havnene sine og begynte å eksportere igjen. Først i 1859 begynte japanske tresnitt å sirkulere i Europa og vakte beundring hos kjente vestlige kunstnere.
Edmond de Goncourt, forfatter av boken Hokusai (2009), forklarer hvordan Hokusais kunstneriske uttrykk påvirket europeiske kunstnere fra midten av 1800-tallet. Trykkene begynte å sirkulere i Europa, og «Den store bølgen» ble en kilde til inspirasjon for mange kunstnere, blant annet den nederlandske postimpresjonisten Vincent van Gogh og den franske komponisten Claude Debussy.
Heldigvis ble embargoen opphevet slik at alle kunne nyte dette mesterverket. «Undertow ved Kanagawa» hadde en treg start. Etter nesten 30 års total isolasjon kan det nå verdsettes og beundres på kunstutstillinger over hele verden.
Kopier av trykket finnes i flere vestlige museer, blant annet Metropolitan Museum of Art i New York, British Museum i London, Art Institute of Chicago og Nasjonalbiblioteket i Frankrike.
Japansk trykkteknikk
Oppdag teknikkene bak japanske tresnitt.
Den store bølgen er ikke et japansk maleri på lerret, men et tresnitt i ukiyo-e-tradisjonen. Det er et tresnitt laget ved å skjære ut et motiv i en treplate.
Deretter påføres blekk på de forhøyede delene av platen, og den presses hardt mot et papirark for å overføre bildet.
Tradisjonelle trykk som Den store bølgen lages ved hjelp av flere plater, én for hver farge.
Å lage slike kunstverk krever, som du sikkert forstår, ferdighet, tid og stor tålmodighet. Jo flere farger, desto flere treplater kreves.
Nesten ingen japanske kunstnere før 1945 skar og trykte sine egne verk på lerret.
Utskæringene ble utført av profesjonelle håndverkere som var spesielt opplært til dette. De måtte gå i lære i nesten ti år før de mestret flerfarget tresnitt. Selve trykkingen ble utført av spesialiserte trykkere med ferdigheter på nivå med billedhuggere.
Er du fascinert av japanske tresnitt? Ta en titt på denne kolleksjonen av japanske putetrekk der de er avbildet!
8 viktige punkter å huske om Den store bølgen ved Kanagawa
1. Den store bølgen ved Kanagawa hadde stor innvirkning på Japans økonomi:
Fuji-fjellet ble sett på som hellig og inspirerte en kult. Fremveksten av japanske tresnitt bidro til suvenirhandel og turisme.
2. Hokusai hadde malt i 60 år før han skapte Bølgen.
Hokusai begynte å male som seksåring og gikk i lære hos en treskjærer som 14-åring. Som 18-åring ble han elev hos ukiyo-e-mesteren Katsukawa Shunshō. Denne veien førte ham til å skape noen av Japans mest ikoniske kunstverk.
3. Den store bølgen ved Kanagawa er utstilt i museer over hele verden.
Mange reproduksjoner av Den store bølgen finnes i dag over hele verden. Metropolitan Museum of Art i New York, British Museum i London, Art Institute of Chicago, LACMA i Los Angeles, National Gallery of Victoria i Melbourne og Claude Monets hus og hage har alle en kopi utstilt.
4. Japanske politikere og kunsthistorikere betraktet det ikke som ekte kunst.
Den store bølgen ved Kanagawa er så kjent globalt at den har blitt et ikon for japansk kunst og kultur. Men den japanske regjeringen hadde et annet syn: tresnitt ble ikke regnet som kunstverk.
De ble sett på som en form for populær uttrykksform. Tresnitt ble hovedsakelig brukt til buddhistiske tekster, mens dikt og romaner kun ble illustrert med dem. Derfor var japanske embetsmenn og kunsthistorikere ikke fornøyde med at denne kunstformen kom til å representere landet.
5. Den store bølgen ved Kanagawa er ikke ren japansk stil.
Hokusai studerte ikke bare japansk, men også europeisk kunst, og lot seg inspirere av lineært perspektiv brukt i nederlandsk kunst og de europeiske fargene, spesielt preussisk blått.
6. Jo tidligere trykket er laget, desto høyere verdi har det.
Det anslås at mellom 5 000 og 8 000 trykk av Den store bølgen ved Kanagawa ble produsert. Dessverre ble treplatene som ble brukt til fargene, gradvis slitt, noe som reduserte bildekvaliteten. Denne forringelsen gjør at museer som eier tidlige utgaver, kan skryte av å ha «førsteutgaver».
7. Trykk var en gang billig, men er nå svært verdifulle.
Selv om tusenvis av kopier ble laget, finnes det i dag bare rundt hundre eksemplarer igjen av Den store bølgen ved Kanagawa i verden. Hver reproduksjon varierer derfor i verdi.
For eksempel kan et tidlig trykk med blå kontur selges for 40 000–60 000 euro, mens et senere med svart kontur går for omtrent halvparten. Selv et godt bevart eksemplar kan koste en samler flere tusen euro.
8. Det inspirerte musikken til Claude Debussy.
Den franske komponisten Claude Debussy ble inspirert av Den store bølgen og skrev orkesterverket «La Mer».
Hvordan tegne Den store bølgen ved Kanagawa?
Bonus: Finn frem staffeliet, blyantene og penslene dine, og lær å tegne Den store bølgen ved Kanagawa med denne flotte videoen.